Nakholmen

Nakholmen er en liten øy i indre Oslofjord – 15 minutters båttur fra Oslo sentrum. Her finner vi 182 hytter, velhus og butikk spredd rundt på ca 135 mål. Gjennom hele sommeren har rundt 500 mennesker lange sommertradisjoner i sine velholdte hytter, og siden øya er et offentlig friareal, har også tilfeldige besøkende mulighet til å benytte øya.

Deler av Nakholmen ble i 1988 fredet som naturminne pga fosilforekomster i fjellet. Dette området ble i 2008 utvidet da verneplan for indre Oslofjord ble vedtatt. Nakholmen ble vernet som naturreservat. Naturreservatet dekker et areal på 32 daa på øya, og det er strenge restriksjoner for ferdsel på disse områdene. Deler av fjell og vegetasjon skal ikke skades eller fjernes, og det er forbudt med bålbrenning og bruk av grill på disse områdene.

Nakholmen Vel har fra sesongen 2008 inngått en avtale med Oslo Kommune Friluftsetaten om at vi besørger besøkstoalett for besøkende på øya.

Nakholmens historie

Den historiske opprinnelsen til hyttebebyggelsen på Bleikøya, Lindøya og Nakholmen er ulovlig ilandstigning i begynnelsen av forrige århundre. Da rodde eller seilte et stadig større antall arbeidsfolk ut til øyene om sommeren. De slo seg ned i telt eller spikret sammen lemmehytter, og ble der hele sommeren. Landliggerne, som de ble kalt, var utpregede festmennesker, og det fulgte unektelig en del spetakkel med de lystige sommerlivet.

I 1920-årene fant myndighetene ut at de måtte få bedre kontroll med livet på øyene. Som en håndsrekning til de ubemidlede landliggerne ble det utparsellert små tomter på øyene. Det grodde raskt opp ca 600 hytter på øyene, og Nakholmen Vel ble stiftet i 1923. Hyttene går som regel i arv – det er få nykommere. Ofte kan vi finne både 4. og 5. generasjons Nakholmianere i hyttene i dag.

Statsbygg er grunneier på øyene, og har gjennom festekontrakten pålagt hytteeierne strenge restriksjoner. I 1993 ble det utarbeidet et detaljert reglement i samarbeid mellom Statsbygg, Velforeningene på øyene, Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. Disse ble godkjent som retningslinjer for de respektive instansers saksbehandling. Reglementet er en del av festekontrakten mellom Statsbygg og hytteeierne på øya, og gir hytteeierne anvisning om hva det har anledning til og hvem de skal sende søknad til. Opprinnelig var det tillatt å bygge inntil 25 kvm inklusive veranda. Med tiden er arealbegrensningen blitt lempet en del på, og i dag kan den maksimale hyttestørrelsen være 32 kvm + hems eller 40 kvm på ett gulv.

Velforeningen har i alle år arbeidet for øket trivsel blant beboerne, og sørget for at vi har fått vår del av sivilisasjonens velsignelser. I begynnelsen var det verken vann eller strøm på øyene; regnvann ble fanget opp i sisterner, og en vannbåt forsynte hyttene med rent vann gjennom sesongen.

Det var først i 1950-årene at vi ble tilknyttet det offentlige vannettet og fikk elektrisk strøm, men en av sivilisasjonens mest benyttede innretninger, vannklosettet, har ennå ikke kommet til Nakholmen.

I 2007 sørget Nakholmen vel for at strøm og telefonledninger ble lagt ned i bakken, og øya fremstår i dag uten sjenerende stolper.

1988 ble deler av Nakholmen fredet som naturminne pga fosilforekomster i fjellet. Dette området ble i 2008 utvidet da verneplan for indre Oslofjord ble vedtatt. Nakholmen ble vernet som naturreservat. Naturreservatet dekker et areal på 32 daa på øya, og det er strenge restriksjoner for ferdsel på disse områdene. Deler av fjell og vegetasjon skal ikke skades eller fjernes, og det er forbudt med bålbrenning og bruk av grill på disse områdene.